Industrieventyret
på Rjukan




Rundt århundreskiftet var Rjukan en lite tilgjengelig jordbruksdal hvor det bodde ca. 50 familier. Ti år senere var det knapt mulig å kjenne igjen dalen der det nå bodde over 10 000 mennesker. Ingeniøren Sam Eyde hadde sett mulighetene i Rjukanfossen og ved hjelp av utenlandsk kapital og vitenskapsmannen Kristian Birkeland ble verdens største kraftverk bygget i 1911. De ti turbinene i Vemork kraftstasjon produserte strøm tilsvarende 145 000 hestekrefter (108 Megawatt). Matvaremangelen i verden var stor og kraften ble bl.a. benyttet til å tilfredstille den økende etterspørsel etter kunstgjødsel. Kraftverket produserte strøm til 1971, da det ble bygget et nytt kraftverk inne i fjellet.

Industrireisingen førte til store forandringer og sosiale omveltninger. En ny klasse industriarbeidere vokste frem, og utviklet sin egen kultur. En økende politisk bevissthet resulterte i at mange norske arbeidere organiserte seg i fagbevegelser.

Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork forteller denne historien gjennom spennende utstillinger. Der kan man også oppleve stedet for hendelsene under 2. verdenskrig og få kunnskap og dokumentasjon.


Tungtvannet og atombomben

Ved elektrolyse av vann utskilte man hydrogen. På Vemork ble det i 1928 bygget en egen hydrogenfabrikk. Hydrogen ble benyttet i fremstillingen av kunstgjødsel. Et biprodukt var tungtvann, et ellers vanlig vannmolekyl der kjernen av hydrogenatomet har et ekstr nøytron. Derfor har det helt spesielle egenskaper. Fra 1934 produserte Hydro tungtvann på Vemork. Både tyske og allierte vitenskapsmenn oppdaget senere at tungtvann kunne brukes i fremstillingen av en atombombe.

Glideflyaksjonen «Freshman» høsten 1942 slo feil og førte til at mange soldater døde. Februar 1943 aksjonerte en motstandsgruppe. Etter lange forberedelser klatret de ned fjellsiden og gjennomførte en dristig sabotasjeaksjon som satte en stopper for tyskernes fremstilling av tungtvann. Historien blir fortalt i den norske filmen «Kampen om tungtvannet» og den amerikanske produksjonen «Heroes of Telemark».

Tyskerne gjenoppbygde anlegget. I november kom 143 amerikanske bombefly inn over Vemork. De slapp 711 bomber over området. Tungtvannsanlegget fikk bare små skader, men nok til at tyskerne bestemte seg for å flytte tungtvannsproduksjonen til Tyskland. Dette fikk man forhindret ved å sabotere fergen som skulle transportere tungtvannet over Tinnsjøen. En tidsinnstilt bombe ble plassert ombord. Fergen ble sprengt 20. februar 1944 og mange sivile liv gikk dessverre tapt.

Sabotasjen stanset den største transporten av lavkonsentrert tungtvann til Tyskland. Praktisk talt intet tungtvann ble produsert i Tyskland.

Museet viser filmen «If Hitler had a bomb», en dokumentarfilm om tungtvannssabotasjene laget av National Geographic i 1995.
 

Tungtvannsaksjonene

Utstillingen "Atomkappløpet" gir en spennende og innsiktsfull presentasjon av de fire tungtvannsaksjonene og de alliertes forsøk på å utvikle en atombombe.
 

Fotoutstilling 1. mai til 31. desember 2005

F O R A N D R I N G E R - Et refotografisk prosjekt
Utstillingen vil gjennom en sammenstilling av eldre og helt nye fotografier sette fokus på de endringer som har skjedd på Rjukan og i Vestfjorddalen siden 1870.

Fotograf per berntsen har produsert og tatt de nye bildene til utstillingen. Fotografen har gjort et uvalgt på ca. 50 bilder som danner grunnlaget for utstillingen. Ca. 80 % av bildene stammer fra Norsk Hydros billedsamling; de resterende kommer fra norsk industriarbeidermuseums egen samling, Knud-Knudsen-samlingen i Bergen, Wilse-samlingen ved Norsk folkemuseum, samt fra to lokale fotografer – Ole Olsen Bakke og Kjetil Asland.

Tlf.: 35 09 90 00
www.visitvemork.com